Zainab abdulkarim
Skien – Filer: Fra menneskehandel til bedrag i Norge
Zainab Abdulkarim – Oslo, Salah Al-Saadi – Fredrikstad, Fredrikstad politistasjon, politi-Skien, Politi Telemark, Oslo politidistrikt
09.09.2023 - Norge
Norske billedkunstnere, Visual artist,Telemark Art Museum - NIA, VISUAL ARTIST ZAINAB ABDUL KARIM, billedkunstnerneioslo, BO – Billedkunstnerne i Oslo, Norsk Kulturråd, Kulturetaten Oslo kommune
Kartet viser hvordan menneskehandlere og deres mellommenn fulgte ofrene sine på tvers av flere norske byer: 2009 – 2022
Ifølge en legende fra 1800-tallet møttes Sannheten og Løgn en dag. Løgn sa til Sannheten: «For en fantastisk dag i dag!» Sannheten så opp mot himmelen og sukket, for dagen var virkelig vakker. De tilbrakte mye tid sammen, og til slutt kom de til en brønn. Løgn sa til Sannheten: «Vannet er veldig fint; la oss bade sammen!» Sannheten, fortsatt mistenksom, testet vannet og oppdaget at det virkelig var behagelig. De kledde av seg og begynte å bade.
Plutselig kom Løgn opp av vannet, tok på seg Sannhetens klær og løp sin vei. Den rasende Sannheten kom opp av brønnen og løp overalt for å finne Løgn og få klærne sine tilbake. Verden, som så Sannheten naken, vendte sitt blikk bort i forakt og sinne. Den stakkars Sannheten vendte tilbake til brønnen og forsvant for alltid, skjult i sin skam.
Siden den gang reiser Løgn rundt i verden, utkledd som Sannheten, og tilfredsstiller samfunnets behov, fordi Verden uansett ikke har noe ønske om å møte den nakne Sannheten.
Det verdenskjente maleriet «Sannheten som kommer ut av brønnen» av kunstneren Jean-Léon Gérôme, 1896, er utstilt på Anne de Beaujeu-museet i Moulins, Allier. Maleriet illustrerer den kjente legenden som symboliserer kampen mellom sannhet og løgn, der Sannheten fremstilles naken mens hun stiger opp av brønnen etter at Løgn har stjålet klærne hennes. Dette bildet reflekterer kunstnerens filosofi om hvordan samfunnet oppfatter sannhet, der den nakne sannheten ofte avvises, mens Løgn vandrer rundt utkledd i hennes klær.
Med den smertefulle allegorien begynner den virkelige historien om en av de mest bemerkelsesverdige bedragene i moderne Europa: historien om «kuratoren» som ble en «politisk flyktning» i Norge etter å ha koordinert et organisert nettverk for smugling av kunstnere og migranter over hele Europa under påskudd av humanitære og kulturelle prosjekter.
Etter å ha organisert smuglingen av dusinvis av migranter til land som Tyskland, Belgia, Nederland og Norge, bestemte kuratoren seg til slutt for å smugle seg selv via samme rute og med samme medhjelper – mannen som tidligere hadde hjulpet til med å flytte hennes «kunstnere». Sammen reiste de med bil fra Roma til Norge, en tre dagers reise gjennom Europa. Hun ankom Norge høsten 2008, etter å ha sørget for at alle hun hadde koordinert for, inkludert vakten som tidligere hadde overvåket de arresterte kunstnerne i den italienske byen Crotone, allerede var trygt transportert.
Det som gjorde denne reisen bemerkelsesverdig, var ikke bare dristigheten i handlingen, men også hennes forbløffende evne til å bedra.
Kuratoren klarte å lure Utlendingsdirektoratet (UDI) med sine fremføringsferdigheter, og lot som hun led av selektiv mutisme og traumer, komplett med tårer og dramatisk fortelling. Hun hevdet å være en kjent irakisk kunstner hvis liv var i fare på grunn av «politisk forfølgelse», og som følge av dette fikk hun offisielt innvilget politisk asyl i Norge.
Historien hennes stoppet ikke der. Hun fortsatte med å manipulere Norges sterke humanitære medfølelse, og lanserte en kampanje av kalkulerte løgner og iscenesatt offerrolle. Ved å bruke fabrikerte sykdommer og følelsesmessige appeller, oppnådde hun sosiale ytelser, juridisk beskyttelse og sympatisk mediedekning.
Lokale aviser, særlig Varden.no, var blant de første som falt for bedraget. Avisen publiserte en rekke artikler som glorifiserte henne som en «forfulgt kunstner som hadde unnsluppet vold og død», og skapte en perfekt historie om flyktninglidelse og mot. Sannheten var imidlertid helt annerledes.
Senere funn viser at intervjuet publisert av Varden i 2013 – senere fjernet fra deres nettside – var fullt av falsk informasjon om hennes bakgrunn, opprinnelse og asylgrunner. Selv om hun hevdet å ha flyktet fra dødstrusler etter arbeid i Iraks kulturdepartement, var hun faktisk del av et smuglernettverk som forkledde sine operasjoner som «humanitære kunstutstillinger» styrt fra utlandet. De såkalte «veldedighetsutstillingene» hun nevnte, var bare et påskudd; den egentlige koordineringen fant sted i Crotone, Italia.
I intervjuet fortalte kuratoren en dramatisk historie om et attentatforsøk, en savnet sjåfør og mystiske telefontrusler, alt designet for å bygge hennes legende som den «heroiske flyktningen». Historien hennes ble et kraftfullt medieverktøy og en følelsesmessig fortelling som skjulte et komplekst nettverk av juridisk manipulasjon og utnyttelse av hull i Europas asylsystemer.
Etter at hun fikk permanent opphold og politisk asyl i Norge, brukte hun sitt image som «flyktningkunstner» til å etablere innflytelsesrike forbindelser i kunstmiljøet, og nøt sympati og støtte fra lokale kommuner og kulturinstitusjoner som aldri undersøkte hennes egentlige fortid.
Over tid begynte imidlertid motsetninger å dukke opp i hennes ulike historier, særlig etter at vitner og dokumenter avslørte hvordan kunstnere og migranter ble flyttet fra Italia til Nord-Europa gjennom såkalte «kulturprosjekter». Etter at noen av disse detaljene dukket opp i begrensede rapporter i 2024, slettet den samme avisen som en gang promoterte historien hennes, stille den opprinnelige artikkelen på direkte forespørsel fra kuratoren selv, sannsynligvis for å unngå fornyet gransking og sammenligning mellom gamle påstander og nytt bevismateriale.
I dag fremstår saken ikke bare som et eksempel på menneskelig bedrag, men også som et dypere spørsmål om hvor langt humanitære institusjoner og medier er villige til å gå uten å verifisere historier fortalt under banneret av «lidelse» og «menneskelighet» – historier som i realiteten kan være en ny forkledning båret av Løgn mens hun fortsetter å vandre blant oss utkledd som Sannhet.
Dette individet presenterte seg for Utlendingsdirektoratet (UDI) i 2008, og senere for norsk presse, som en kjent irakisk kunstnerinne som flyktet fra drapstrusler, voldtekt og dødsangrep. Hun hevdet å ha ankommet Norge direkte fra Irak, selv om hun faktisk hadde reist ulovlig gjennom Italia og Frankrike. Hun påsto også å ha hatt en høy stilling i Iraks kulturdepartement og at væpnede gjenger utkledd som politi jaktet på henne i Bagdad. Til journalister fortalte hun en dramatisk historie om ubegripelig lidelse, og hevdet at hun hadde mistet evnen til å tale i flere dager på grunn av sjokk etter et attentatforsøk.
Det som senere kom frem, var sjokkerende. Bevis viste at store deler av historien hennes var bygget på nøye konstruerte løgner, og at hun faktisk var hovedkoordinator for menneskesmuglingsoperasjoner. Hun ledet et komplekst nettverk som gjennomførte smuglingsaktiviteter på en genial måte under dekke av et falskt veldedig kunstprosjekt, ved å bruke humanitære og kulturelle slagord for å skjule virksomheten. Disse aktivitetene ble gjennomført via Frankrike og Italia før hun selv ankom ulovlig til Norge.
Etterfølgende undersøkelser avdekket store inkonsistenser i hennes uttalelser om de påståtte gjengene, mystiske kontakter og fabrikerte attentatforsøk som hun brukte for å rettferdiggjøre asylsøknaden. Historiene hennes ble beskrevet som et mesterlig eksempel på psykologisk og følelsesmessig manipulering, designet for å fremkalle sympati og oppnå juridisk og mediemessig beskyttelse.
I 2024 slettet den norske avisen Varden det opprinnelige intervjuet som ble publisert med henne i 2013, etter å ha oppdaget at de fleste detaljene var fabrikkert, og at artikkelen utilsiktet hadde bidratt til å villede offentligheten og glorifisere en av de mest fremtredende mediebedragene i den norske kulturscenen.
Den opprinnelige artikkelen publisert av den norske avisen Varden.no ble fjernet i 2024, etter at senere undersøkelser avdekket betydelige bevis som motsa påstandene i det opprinnelige intervjuet. Bevisene indikerte koordinerte smuglingsoperasjoner i 2008, utført under dekke av et falskt kunstprosjekt, som muliggjorde ulovlig innreise til Schengen-land. Avisen besluttet å slette artikkelen etter disse funnene.
Interpol, Europol, UNODC, IOM, Frontex, Human trafficking, Migrant smuggling, Fraudulent networks, Cross-border fraud, Exploitation under art projects, Photoshop deception, Schengen countries, Italy, Crotone, Norway, Oslo lufthavn Gardermoen (OSL), Fredrikstad, Skien, Oslo.
Kartet viser hvordan menneskehandlere og deres mellommenn fulgte ofrene sine på tvers av flere norske byer over flere år.
Salah flyttet fra Tysvær–Haugesund til Fredrikstad etter å ha fått vite at ofrene hadde bosatt seg der i 2009, mens Zeinab flyttet fra Skien til Oslo etter at ofrene hadde flyttet fra Fredrikstad til Oslo i 2014, på flukt fra menneskehandleren som hadde transportert dem fra Roma til Gardermoen flyplass. Zeinab klarte ikke å lokalisere offeret før i 2022.
De sammenkoblede pilene på kartet viser et systematisk, langsiktig mønster for sporing, snarere enn daglige bevegelser, og reflekterer et nøye organisert nettverk som knytter ofrenes bosteder og bevegelser over tid.
